Den flyvende hollender

2006-11-23T23:03:00.000+01:00

To av boligene planlegges for familier med bevegelseshemmede medlemmer. Hver av de åtte øvrige boligene er over to plan. Alle de ti boligene har eget veksthus.
Hver bolig har en individuell form samtidig som den endelige typologien vil virke samlende på uttrykket. Arbeider med å finne et materiale som egner seg til kledning.
Den laveste boligen blir liggende tyve meter over bakken - noen meter over mønehøyden på den eksisterende, omkringliggende bebyggelsen. Selv om det vil komme inn flere bærende søyler er det et ønske at tårnet på illustrasjonen blir det framtredende vertikale elementet.

2006-10-25T22:02:00.000+02:00

2006-10-25T21:51:00.000+02:00

Bolig på hver side av spiret.
Adkomst til felles veksthus fra hver bolig og forbindelse med vareheis i spiret.

2006-10-25T17:24:00.000+02:00

2006-10-25T17:14:00.000+02:00

Spir med vertikal kommunikasjon

Inne i spiret ligger den vertikale transportfunksjonen. Tospente trapper og heis.

2006-10-25T16:37:00.000+02:00

2006-10-25T16:05:00.000+02:00

Ikke akkurat en boligblokk

Cistercienserne er kjent for sitt jordbruk. Klosterne ligger på steder som er godt egnet for dyrking. Vanligvis på god avstand til øvrig bebyggelse.

Stabiliteten krever riktignok en konstruksjon med bæring lengst mulig fra sentrum. Men når en klase med boliger skal plasseres i spiret av en kirke må prinsippene oversettes.

13

2006-10-15T21:26:00.000+02:00

Prosjektets neste fase omhandler følgende tema:

- Overganger inne-ute.
- Konseptuelle visualiseringer av bygningsvolumer.
- Skisseprosjekt bolig

12

2006-10-14T12:52:00.000+02:00

11

2006-10-14T12:47:00.000+02:00

10

2006-10-14T12:45:00.000+02:00

Tro og tilgjengelighet Et bredt spekter av religioner og trosretninger er representert i området omkring Hollenderkvartalet. Det er mange som tror og de fleste praktiserer sin tro i sitt eget hjem. Det er relativt kort avstand mellom de ulike kirker, klostere og moskeer i området.

St. Hallvard kirke og kloster på Enerhaugen (tegnet av Lund og Slaatto). Grønland kirke ("Østkantens katedral") er en av Oslos største kirker med sitteplasser for 1380 mennesker. Moskeen på Grønland rommer en av norges største islamske menigheter. Klosteret som en gang preget søndre del av Hollenderkvartalet er ikke lenger synlig, men finnes et sted under bakken.

Det er mange grunner til å gå i kloster, og minst like mange grunner til å la være. At de fleste klosterordener krever forsakelse av et familieliv er en grunn til at mange lar være.

En orden som tillater familieliv i tilnærmet konvensjonell forstand er Cistercienserne. Cistersienser-ordenen finnes flere steder i Norge, men etter at klosteret på Hovedøya ble satt i brann 21. januar 1532 har de ikke hatt et sete i Oslo.

Det er flere paralleller mellom Cistercienser-ordenens medlemmer i denne regionen og de fortapte sjelene ombord på Den Flyvende Hollender. Den mest påfallende er behovet for et sted å søke tilflukt.

09

2006-10-14T12:24:00.000+02:00

Tanker om logistikk i arealdisponeringen

08

2006-10-14T12:21:00.000+02:00

På svai i en zeppelinerFantaserer om å ligge på svai i en zeppeliner. La vinden bestemme hvor jeg skal våkne i morgen.

07

2006-10-13T19:09:00.000+02:00

Grunner til at man bor i området:

Området er befolket av svært forskjellige mennesker. Noen ting har de imidlertid felles - nemlig grunnene til at de bor og tilbringer livet sitt i området.

Fordi man liker området
Disse bidrar til å gi området sjel og utgjør de konservative kreftene.

Fordi man tilhører et miljø i området
Knyttes til området med slekt og venner.
Denne gruppen bor ikke nødvendigvis i området men tilbringer tid der.

Kort vei til skole eller jobb
Bor der fordi de ’må’, men har relativt høy utdannelse i forhold til inntekt.

Fordi forholder boligareal/ -pris er gunstig
Disse er investeringskåte og til dels pengesterke. (Danner grunnlaget for en del ny næring)
Denne gruppen er mest interessert i prisstigning og er i seg selv med på å øke prisene i området.

Det er videre interessant å dele befolkning ved hjelp av to parametere: Hvorvidt de bor og lever (tilbringer tid) i området. De som allerede bor eller lever i området utgjør en eksisterende verdi.

Det er ruten nederst til høyre som interesserer oss mest. Den forteller noe om oss som hverken bor eller lever i området. Vi utgjør en potensiell verdi.

Men det er en grunn til at vi hverken bor eller lever der. Stedet er rett og slett ikke interessant for oss. Bygningen må tilby noe som ennå ikke tilbys for at dette skal forandre seg.

Ved å appellere til oss som ennå hverken bor eller lever i området kan bygningen tilføre området en ny verdi.

06

2006-10-13T19:02:00.000+02:00

Siktlinjer fra tomten
Tomten er 721 kvadratmeter med asfaltsnerk.
22 meter bred og 32,8 meter dyp.

Fra bakkenivå domineres omgivelsene av den eksisterende bebyggelsen og Botsparkens sletter og trær. Like bakenfor den eksisterende bebyggelsen ligger Oslofjorden.

05

2006-10-11T12:45:00.000+02:00

Knipetak
En rask analyse viser noe av stedets kompleksitet. Botsparken fra nordøst og jernbanesporene fra sørvest er strukturelle elementer som kniper bebyggelsesstrukturen i to. Grenser og overganger er ofte en utfordring med tanke på kontinuitet og tilhørighet. Selv om hele området formelt sett tilhører bydelen Gamle Oslo oppfattes krysset mellom Schweigaardsgate og Grønlandsleiret som skillet mellom Grønland og Gamlebyen.

I et forsøk på å gjøre bildet mer oversiktlig lages en liste over områdets kvaliteter:

01) Nærhet til sentrum
02) Etablert kommunikasjonsnett i form av trikk og buss.
03) Stort parkområde med sletter og trær
04) Potensiell utsikt mot fjorden på andre siden av jernbanen.
05) Klosterruinene under kvartalet gir historisk verdi
06) Utviklingen i Bjørvika og omkringliggende områder.
00) (Barcode, Den Norske Opera, Sørenga m.m.)
07) Kontrastfylt miljø med masse deilig friksjon

04

2006-10-11T12:22:00.000+02:00

Destinasjon Hollenderkvartalet
Vi fanger opp et signal om endelig destinasjon.
Oslo - nærmere bestemt Hollenderkvartalet i overgangen mellom Grønland og Gamlebyen.
En kakofoni av jubel og besvergelser sprer seg med nyheten. Stemningen ombord er mildt sagt blandet.

03

2006-10-05T13:47:00.000+02:00

Hjem
Utsikt er det som henger på veggen i stuen vår. Utsikt er det som henger over sofaen eller ved siden av bokhyllen. Utsikt er et slags maleri som forandrer seg etter hvor det henges - hvor vinduet plasseres.

Ved å punktere blimpens ytre membran håper vi at det som skjer på utsiden vil skape et holdepunkt for det som skjer på innsiden. At utsikten vil danne utgangspunkt for det som vil bli 10 boliger

Så lenge vi ikke vet hva som befinner seg på utsiden er det bare vår egen fantasi som bestemmer hvordan det indre rommet skal formes. Det er ingenting som holder det fast. Et knippe med rom blir aldri noe mer enn et knippe med rom dersom det ikke er utsikt. For at rommene skal kunne forvandles til bolig trenger vi utsikt.

02

2006-10-05T13:30:00.000+02:00

Vi har vært ombord i denne farkosten så lenge jeg kan huske. Femti personer - ti familier uten annen synlig tilknytning enn at vi befinner oss ombord i samme farkost. Det er god plass og farkosten er delt opp i avdelinger hvor hver familie kan dyrke seg selv.

Ingen av oss vet med sikkerhet hvor vi befinner oss, og fartøyets form skifter konstant. I det ene øyeblikket føles det som om vi driver omkring i en havarert motorblokk, i det neste som om en tynn, vevet hud er alt som holder oss sammen.

Så lenge vi svever omkring her ute kan farkosten være hva som helst, men idet vi får landføling blir farkosten vårt hjem. Den første oppgaven er derfor å finne ut hva vi vil at farkosten skal være når den tid kommer.

01

2006-10-04T18:03:00.000+02:00